Jo visst! Rembrandt avbildet sønnesønnen til Claus Hollender, borgemester i Oslo i annen del av femtenhundretallet, opptil flere ganger. Sønnesønnen var hans venn Cornelis Anslo, presten i den 'Waterlandse' menigheten. Cornelis etternavn Anslo var den nederlandske betegnelsen for Oslo før 1624, da Oslo ble omdøpt til Christiania.
Cornelis Anslo er avbildet av Rembrandt flere ganger. Et kobberstikk henger i Rembrandthuis i Amsterdam.
Cornelis Anslo var yngste sønn av Claes Claeszoon Anslo, som i 1582 flyttet fra Oslo til Amsterdam.
Cornelis (1592 - 1646) ble en kjent mennonittisk (tilhenger av baptisten Menno Simonsz) prest som er både
malt og etset av Rembrandt (ca. 1640). Et berømt maleri av Cornelis Anslo og hans kone Aaltje henger i Gemäldegalleri - Staatliche Museen zu Berlin.
Den store nederlandske dikteren Joostvan den Vondel, som kunne være nokså kritisk mot Rembrandt, har i denne anledningen utfordret Rembrandt ved å skrive følgende dikt:
Ay, Rembrandt, mael Cornelis stem
Het zichtbre deel is 't minst van hem
't Onzichtbre kent men slechts door d'ooren
Wie Anslo zien wil, moet hem hooren.
På norsk:
Hei, Rembrandt, mal heller Cornelis' stemme
Hans synlige del er minst verdt å kjenne
Det usynlige oppfattes kun gjennom øret
Om man Anslo vil se, må man heller ham høre. *)
*) oversettelse v/ Steinar F. van der Meer
Else Christiaens tragiske skjebne, tegnet av Rembrandt, viser at det ikke bestandig var lett å etablere seg for en innvandrer i Amsterdam.
Historien er berettet av Dr. Isabella H. van Eeghen i Amstelodamum årgang 56, april 1969. Hun har gransket forhørsprotokoll i rettsarkivet i Amsterdam.
Else var født på Jylland, og kom 18 år gammel fra København til Amsterdam i 1664, i midten av april. Hun fikk soveplass hos en kone, men kunne etter fjorten dager ikke gjøre opp for seg, og kom da i klammeri med vertinnen. Da vertinnen brukte en stokk i argumenteringen forsvarte Else seg med en øks, og det endte med at vertinnen havnet død ned i kjelleren med hode slått inn. Else ble så dømt til å kveles på pålen på Dam-plassen, foran det nye rådhuset, for så å bli hengt opp til anskuelse på galgefeltet Volewijk utenfor byen. Her har Rembrandt tegnet henne, kort etter at liket ble transportert ut av byen.